0

 

Dette året skulle skje noe virkelig fantastisk. Jeg følte at dette ville være den vakreste sommerferie i livet mitt. Jeg skulle ønske jeg kunne spå hvordan den ble ferdig ...

 

- Dette er våres siste time i dette skoleåret... - Sa læreren. Fra høsten begynner vi å jobbe igjen. Det blir test til videregåendeskole neste vår så det blir ganske hektisk periode.

Elever har blandede følelser. De gledet seg til det at sommeferie endelig kom, men ville ikke at de blir ferdig. Ingen ønsket seg høsten. Heller ikke denne siste trinen i ungdomsskole... Vi hadde veldig fint gjeng av elever i våres klasse. Alle ble venner. Alle kunne regne med hjelp fra en annen person.

Og endelig det ringte den ønsket  og lenge ventet ringetonen. Alle elever løp ut av klasseværelsene sine. I gangene kunne mann høre skriker og jubel. Sammen med klassen min hadde vi en felles grilling og camping . Vi avtalte den på førstkommende påfølgende fredag. Vi ville treffe alle våre venner.

Olivia og Victoria de har allerede gledet seg skikkelig. Olivia fra 1 trinn som var forelsket i Damian, og hun ble også invitert. Han var en høy mørkhåret med brune øyner. Mens Victoria ... Victoria og Kamil denne historien er for å minne litt den siste kvelden med henne... ----

Endelig kom det lørdag. Vi møtt  kl. 18 ved innsjøen. Alle skulle ta med seg aller de nødvendigste tng og saker. Når vi samlet oss noen begynte å tenne grill. Alle virket veldig blide og fornøyde, smilende og fulle av energien. Det ble seint kveld. Damian ble sittende og klinnet hele tiden med Victoria. Olivia og Kamil var ikke der lenger, ingen la merke til det at de plutselig forsvunt. Damian og Victoria gikk en tur med tanke at kaskje de treffer andre paret. Etter 15 minutter, løper Victoria og skriker ... Hun gråter.Løper bort til meg, krøp opp og hvisket.

- Olivia ... Der i skogen !!! 

 

................  to be continued 

 

2

 

I dag prøver jeg meg å skrive litt mer ... på norsk. Den gamle fortellinga mi, har mange og ønsker å skrive dem opp igjen.  Om de er godt skrevet vet ikke, men historien alltid berører hjerte mitt da jeg tenker tilbake. Jeg syntes at det er litt leit om de alle glemmes i skuffen. 


Kan dere slutte å snakke om sykdommer! 
Vi satt på kjøkkenet med Grete. Jeg lyttet til hennes latter. Så ble det fortalt om pasienter og pårørende som sliter med hverdagen. Og om at hennens datter har kreft. Hun visste ingen lidelse og hadde ingen psykiske plager. Hun snakket mye om hennes liv, om erfaring med å jobbe -  i butikken -  med  rehabilitering utstyr.  Butikken ligger ved siden av sykehuset. Hun sjarmert meg med den unike gaven, og solståler som kom fra hennes øyner. Hun smilte stadig. Hun var litt av en god heks. Ingen lot at hun var en reell smerte. Det ble helt uvanlig. Jeg kunne høre på henne for alltid. Jeg kunne forestilte meg de syke, og henne som plukker og velger de fargede baller for pasienter til at de ble friske raskere. "Jeg har sett henne noen ganger i parken da hun samlet korker fra de plast flaskene''.
Hun samlet dem for å kunne kjøpe ramme for fem år gammel jente.
Jenta utviklet ikke muskler... Grete fortalte om henne med slik nåde. Uten denne utstyr den lille pasienten for resten av livet ville bare ligge i sengen. Hvis vi kunne kjøpe utstyret  kunne hun sitte eller stå.
Verticalizer koster 20 000 nok hos oss. Trygde kontoret refunderer den ikke. 
Mor til en fem åring må oppdra datteren alene og der finnes det ikke noen avlasning institusjon. Hun jobber ikke, fordi barnet trenger 24 timers omsorg. Hun lever av trygd.  Det er veldig lite penger til å leve av,  slik at jeg ville ønske  skrike den summen høyt som alle de andre kan høre det !
Jenta, klarte ikke åpne øyner, fordi øyelokkne var alt for tunge og musklene alt for svake til å løfte dem.
Nå har hun blitt operert og de øyelokkene ble kuttet , og til slutt jenta ser verden. Liggende!
- Vi har allerede samler inn 2 tonn capsler til å kjøpe den stående ramme. Kan du forestille deg hvor mye det er ? To store rom fyllet av plast capsler ! Noen av de pengene fikk  vi også en av en sponsor. Dessverre ble det ikke nok! - Sa Maggie.
Til slutt forsto jeg hvorfor hun samler plastsekker!  Hun kjører rundt skolene . 
- Jentene, vi er en fest!  Slutt  å snakke om sykdommer! Drikk champagne!  - sa en. 
Maggie smilte:
 Hun spurte -  hvorfor skal vi ikke snakke om sykdommer? Vi snakker om livet! Sykdommer er en del av det. Vi ønsker å snakke om dem! - Rolig forklarte det på en utrolig fin måte.
Kate foreslått at vi skulle sette oss. Historie på en 5 år gammel jente var veldig interessant.
Yvonn har to barn. Hun stilte et spørsmål -
- Hvor mange penger mangler dere til å kjøpe den ramme? 
- 7000 nok - svarte Grete.
- Kan du gi meg numeret ditt ? Jeg ringer deg i morgen, og jeg overfører resten  - smilte Yvonn.
Det ble plutselig så stille. Vi kunne se at Grete ble berørt og tårene rant som bare det. Kate begynte å juble.  Jeg mistet stemmen!
Vi satt ved samme bord. Tre helt fremmede jenter for denne kvinnenen som vi møtte på en jente fest.

 









Velkommen til min blogg! Tusen takk for at du valgte å stikke innom her, det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen et spor før du drar igjen. Legg meg gjerne til som venn på blogg.no.


Siste innlegg



Bloggdesign








hits